Før var han fredsmekler på øya. Nå setter utenriksminister Espen Barth Eide fyr på Kypros-konflikten med løfter om norske våpen.
Norge opphever eksportforbudet på våpen til Kypros, et land som er dypt splitta etter borgerkrig og intervensjon. Vedtaket kommer på et tidspunkt da det igjen var håp om å få til forhandlinger om en fredelig gjenforening.
President Nikos Christodoulides melder på X at han er strålende fornøyd med at den norske utenriksministeren vil åpne for søknader om eksport av forsvarsmateriell til Republikken Kypros. Det er derimot ikke hans motpart i nord, Tufan Erhürman, som innser at mer våpen er det siste øystaten trenger.
Fra mekler til sabotør
Barth Eide er ingen hvem som helst i Kypros-spørsmålet. Han fungerte som FNs spesialutsending og fredsmekler for bare åtte år siden. Derfor vet han utmerket godt at norsk våpeneksport bidrar til økt spenning og vanskeliggjør nye samtaler mellom nord og sør.
Valget i Nord-Kypros for få uker siden ga overveldende flertall for Tufan Erhürman som «president» i den okkuperte delen av øya. Det ga nytt håp om forsoning mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter. Erhürman er ikke en nikkedokke for Ankara, han ønsker forhandlinger med sør om gjenforening i form av en føderasjon. Hans tapende motkandidat og Tyrkia vil derimot ha en permanent deling av øya. Alt dette er Eide og hans stab sjølsagt klar over.
– Det som trengs er ikke flere våpen
«Det som trengs i denne perioden er ikke mer opprustning, men dyrking av en kultur for dialog og kompromiss», er Erhürmans reaksjon på budskapet fra Barth Eide og Christodoulides. De tyrkisk-talende nord-kypriotene peker på at beslutningen «motsier Norges tradisjonelle fredsorienterte utenrikspolitikk». Og det må man bare gi dem rett i.
På mindre diplomatisk språk kan vi konstatere at Utenriksdepartementet og Barth Eide driver med regelrett undergraving av en mulig fredsprosess, og støtter opp under gresk-nasjonalistiske krefter i Nicosia.
Det Norge oppnår, bortsett fra å undergrave nye forhandlinger, er å terge sin NATO-allierte Tyrkia og gjøre det lettere for Ankara å presse Erhürman til å støtte Recep Tayyip Erdoğans uforsonlige linje.
Dreier vurderingene i UD seg om noe så banalt som å innynde seg hos et Kypros som overtar EU-formannskapet fra nyttår? Prøver Norge å posisjonere seg i forbindelse med gassrørledninga EastMed som også involverer Israel? Eller er det rett og slett uttrykk for at «fredsnasjonen» Norge vil ruste seg sjøl og hele EU til tennene?
Eksportforbud til land i krig
Stortinget vedtok i 1935 at:
«1. Eksport av våben og ammunisjon må kun tillates til land som ikke befinner sig i borgerkrig eller krig med mindre denne av Folkeforbundets kompetente organer er erklært for legal forsvarskrig.»
I forbindelse med revolusjonen på Cuba i 1959, der Norge hadde godkjent eksport av håndgranater til regimet før Batista blei styrta av de revolusjonære under Fidel Castros ledelse, presiserte statsminister Einar Gerhardsen at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
Dette prinsippet ble som kjent kasta over bord etter den russiske innmarsjen i Ukraina. Det var nødvendig for at Norge kunne pøse militært utstyr inn på ukrainsk side. Eksportkontrollen er følgelig omdefinert og justert deretter, blant annet i Stortingsmelding 25 (2023–2024). Prinsippet har også vært uthult på utallige måter overfor Israel, som har blitt rikelig forsynt med norske drapsvåpen via tredjeland som USA.
Men eksportforbud har blitt fastholdt overfor en rekke andre stater i krig og konflikt. Seinest i 2022 traff Utenriksdepartementet vedtak om avslag på 18 søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk til bl.a. Armenia, Colombia, Israel, Kypros, Russland og Ukraina.
Farlig lek med fyrstikker
Årsaken til tidligere avslag er at Kypros i femti år har vært i en «frosset» krigstilstand etter det gresk-støtta militærkuppet og den påfølgende tyrkiske invasjonen i 1974. En lang rekke forsøk på å få til en fredsløsning har strandet.
FN-soldater har i årtier voktet den 180 kilometer lange grenselinja mellom sør og nord. I det tyrkisk-kypriotiske nord står førti tusen tyrkiske soldater, i det gresk-kypriotiske sør pågår en kraftig militarisering med drahjelp fra EU, Hellas, USA – og Israel. I tillegg har Storbritannia to baser sør på øya, baser som er brukt aktivt til å understøtte Israels folkemorderiske krigføring.
Konflikten på Kypros er lett antennelig. Det vet Espen Barth Eide bedre enn de aller fleste. Likevel driver han uansvarlig lek med fyrstikker.
