EU-domstolen i Luxembourg har alltid siste ord. Foto: Den europeiske unions domstol.
EU-domstolen har avvist Danmark sitt krav om at minstelønnsdirektivet må annulleres i sin helhet.
Resultatet er at direktivet består som før, men at to mindre passuser som beskriver kriteriene medlemsstatene må ta høyde for ved innføring av minstelønn, fjernes. Den ene av disse er en passus som skal forhindre at minstelønna kan settes ned (art. 5.3).
Domstolen frifinner EU-Parlamentet og Rådet og avviser at direktivet ble vedtatt på et uriktig rettslig grunnlag. Brorparten av saksomkostningene må Danmark dekke. Dette resultatet beskriver landets sosialdemokratiske arbeidsminister som «en halv seier», mens Danmarks motstykke til NHO, Dansk Industri, mener at Danmark har tapt mer enn de har vunnet. EU-kommisjonen er strålende fornøyd med dommen.
EU blander seg i lønnsspørsmål
Den skandinaviske eller nordiske modellen bygger på at det er «partene» som gjennom forhandlinger fastsetter lønnsnivået, regulert i tariffavtaler. Staten og lovgiverne skal holde fingrene vekk. En lovbestemt minstelønn frontkolliderer med denne tradisjonen.
Kjernespørsmålet dreier seg om hva EU kan og bør blande seg i når det gjelder lønnsspørsmål. Sverige og Danmark har ment at direktivet bryter med Lisboatraktaten (Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte), mer spesifikt artikkel 153 der det bl.a. står at «Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse på lønnsforhold, rett til å organisere seg, streikerett eller rett til lockout.»
Domstolens egen generaladvokat ga i januar i år sin fulle støtte til Danmark ettersom direktivet representerer en «uautorisert innblanding I mekanismene for lønnsfastsettelse I medlemsstatene, et område som ligger utenfor EUs lovgivende kompetanse». Men generaladvokatens vurderinger er ikke bindende. EU-domstolen avviser at Minstelønnsdirektivet bryter med traktatens bokstav, til tross for at lovbestemt minstelønn opplagt berører lønnsforhold. Dommen er også stikk i strid med anbefalingen fra EU-domstolens generaladvokat fra januar i år.
Domstolen fortolker som den vil
Det er nettopp EU-domstolens makt til å tolke bestemmelsene i direktivet som har skapt særlig uro i dansk og svensk LO. Hvis skjer hvis uorganiserte i bransjer uten allmenngjorte tariffavtaler klager til domstolen og påberoper seg lovbestemt minstelønn?
Det gjør ikke saken bedre at EU de siste åra også har vedtatt et direktiv for plattformarbeidere og oppretta en overnasjonal arbeidsmyndighet, European Labour Authority (ELA). I begge tilfeller er det åpning for at EU-kommisjonen etter høringsrunder kan foreslå «revidering» av direktivene etter en evalueringsperiode.
– En lovbestemt minstelønn vil undergrave verdien av overenskomstene som arbeidsmarkedets parter forhandler. Samtidig gir det politikerne et farlig vektøy som de kan misbruke i krisetider, eller når statskassa mangler penger – nettopp som vi så det med avskaffelsen av (helligdagen) store bededag.
Henrik Juul Rasmussen, leder av Byggefagenes Samvirke og Rør- og Blikkenslagernes Fagforening i København. Kilde: kpnet.
Norske myndigheter og LO har på den ene sida trøsta seg med at Minstelønnsdirektivet så langt ikke er merket som EØS-relevant og derfor ikke blir del av EØS-avtalen, og har på den andre sida satt sin lit til at Danmark ville vinne fram ved domstolen i Luxembourg. I det øyeblikket EU-kommisjonen finner ut at direktivet likevel er EØS-relevant, får norske myndigheter et problem med å sannsynliggjøre det motsatte. Spesielt etter at Stortinget for kort tid siden aksepterte å ta ELA-forordningen inn i EØS-avtalen og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) vurderer plattformdirektivet som EØS-relevant og «akseptabelt».
Bare Danmark og Ungarn stemte imot da direktivet ble vedtatt i 2021. Sverige feiga ut, men stilte seg bak det danske søksmålet. Etter hvert som organisasjonsgraden og tariffdekninga synker, kan minstelønnsdirektivet være begynnelsen på slutten på det som går under navnet den nordiske modellen.
Les også:
