NATO-landa kaster velferd under larveføttene

NATO-toppmøtet den 24. juni vil ventelig banke fast det amerikanske kravet om at alle medlemsland må bruke fem prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) til militære formål.

Det er snakk om enorme beløp – og mer enn en dobling av dagens NATO-mål på 2 prosent av BNP.

Norge er i full gang med å oppfylle kravet allerede, som følge av det voldsomme opprustningsprogrammet som ligger i Langtidsplanen for forsvaret (LTP) og forsvarsforliket samtlige stortingspartier stiller seg bak. 

Finansminister og tidligere NATO-sjef Jens Stoltenberg skryter av at Norge etter tilleggsbevilgninger i år vil bruke 3,3 prosent til såkalt forsvar. I dette tallet ligger også de ekstra 50 milliardene til Ukraina. Dermed ligger Norge i toppsjiktet blant NATO-statene allerede før toppmøtet i alliansen. Belgia, Canada, Kroatia, Italia, Luxembourg, Montenegro, Portugal, Slovenia og Spania har ennå ikke oppfylt to-prosentmålet.

Norges BNP målt per innbygger var i 2024 nesten en million kroner, eller 932 843 kroner ifølge SSB. BNP viser den årlige produksjonen av varer og tjenester i et land, med fratrekk for varer og tjenester som inngår i produksjonen.

Et helt helsebudsjett

To prosent av dette tilsvarer 18 657 kroner fra hver og en av oss. Fem prosent utgjør hele 46 642 kroner. Det er omtrent det samme som hele budsjettet til helse- og omsorgsdepartementet (248 milliarder kroner). 

For mange gjeldstynga NATO-land er målet nærmest uoppnåelig. Generalsekretær Mark Rutte sukrer derfor pillen med at 1,5 av de fem prosentene kan brukes til «forsvarsrelaterte formål». Investeringer i infrastruktur og samferdselsprosjekter for mer militær mobilitet kan havne i denne kategorien.

– It was not easy, but we've got them all signed onto 5 percent!
Mark Rutte, generalsekretær i NATO

I motsetning til de fleste andre NATO-statene trenger ikke Norge å ta opp gigantlån og operere med svære budsjettunderskudd for å innfri kravet fra Donald Trump og Mark Rutte. Men så lenge handlingsregelen for bruk av oljepenger består – og det sier finansminister Stoltenberg at den gjør – vil disse investeringene i ammunisjon, våpen, krigsmateriell og mannskaper bety kutt i de delene av statsbudsjettet som handler om velferd.

Revidert nasjonalbudsjett for 2025 plusser på ytterligere 2,5 milliarder til Forsvaret og 65 millioner ekstra til E-tjenesten. Støtte til Ukraina og amerikansk finansiering av E-tjenesten kommer utenom. Samtidig reduseres store kollektivprosjekter med 330 millioner kroner. Alderspensjonen reduseres med 1,6 milliarder i forhold til saldert budsjett (blå bok) for 2025.

Planlegger for snarlig krig

Som et ekko av Rutte og de andre europeiske statslederne sier Støre at «vi må forberede oss på krig». Tyskland under Friedrich Merz har lagt om til en enda mer aggressiv tone.  Tidligere snakket tyske ledere og generaler om «forsvarsevne» (Verteidungsfähigkeit). Nå er det nyordet «krigsdyktighet» (Kriegstüchtigkeit) som gjelder. 

Forsvarsevne er omdøpt til «krigsdyktighet»

Ordbruken fra europeiske statsledere åpner mer og mer for angrepskrig fra NATO sin side for å komme Russland «i forkjøpet». Generalinspektøren for den tyske hæren, Carsten Breuer, forventer at NATO vil være i krig med Russland om få år. I mellomtida skal Tyskland etablere Europas største konvensjonelle hærstyrke, koste hva det koste vil 

NATO-sjef Mark Rutte og europeiske regjeringer snakker allerede om mulige skatteøkninger, «harde prioriteringer» og «tøffe valg» for å finansiere krigsforberedelsene. – Jeg vil være ærlig på at når vi satser så mye på å ha et tidsriktig forsvar, blir det mindre ekstra penger til andre formål, sa statsminister Jonas Gahr Støre i fjor sommer. 

Det var før femprosentkravet var lansert i NATO. Man trenger ikke være flink i hoderegning for å skjønne at det nye opprustningskravet betyr enda langt mindre penger til andre formål. Det forstår sjølsagt også «velferdspartiene» SV og Rødt. Men disse nye NATO-vennene og Støre-kameratene er påfallende stille. Gjennom forsvarsforliket har de bundet seg til masta.