Generalsekretær Mark Rutte møter Zelensky i Kiev 3. oktober 2024. Foto: President Zelensky på flickr. Public domain.Generalsekretær Mark Rutte møter Zelensky i Kiev 3. oktober 2024. Foto: President Zelensky på flickr. Public domain.NATO og EU fører en stedfortrederkrig i Ukraina – den ukrainske og russiske befolkningen ofres på slagmarka, og pengene til våpen stjeles fra folket i EU og NATO-landene.

Ukraina står foran en hard vinter, og et 2026 hvor statsbudsjettet bare er et overlevelsesbudsjett. Landets egne ressurser har tatt slutt, og de kan verken føre krig eller holde samfunnet i gang, mens den massive regninga for gjenoppbygging skyves inn i framtida. Ukraina er åsted for en reaksjonær imperialistisk krig mellom Russland og Vesten, en krig som ingen av befolkningene har hatt noen interesse av. Årsaken er å finne i den intensiverte rivaliseringa mellom de imperialistiske stormaktene Russland og USA-NATO-EU-alliansen. Kostnadene ved krigen merkes også i NATO og EU, hvor flere land er i økonomisk krise og har økende gjeldsproblemer.

Når man ser på Ukrainas statsbudsjett for 2026, tegner det seg et bilde av statsbankerott. Krigsinnsatsen forventes å forbruke rundt 58 milliarder euro, som tilsvarer 27,2 % av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Langt mer enn det som kommer inn i statskassa. Samtidig har sosiale utgifter eksplodert som en direkte konsekvens av krigen, med hundretusenvis av sårede, veteraner, overlevende og internt fordrevne.

Krigskassa er tom

Utgiftene til infrastrukturreparasjoner og minerydding har blitt kuttet, selv om behovet tydelig har økt. Ukraina og Russland utveksler stadig ødeleggende angrep på raffinerier, kraftverk og transformatorstasjoner.

Ukraina kan ikke produsere eller finansiere sin egen krigsmaskin: ammunisjon, luftforsvar, missiler, artilleri, pansring, transport og etterretning. Frontlinja har kollapset flere steder. Rekrutteringa til militærtjeneste har stoppet opp, og hundretusenvis har desertert eller flyktet fra militærtjenesten.

Uten nye lån fra EU i 2026 vil ikke den ukrainske staten kunne betale lønninger, pensjoner og sosiale ytelser.

På bordet ligger en plan for at EUs Ukraina-fasilitet skal finansiere opptil 50 milliarder euro i 2026–27, hvorav 33 milliarder euro som lån og 17 milliarder euro som tilskudd. Penger som EU vil ta fra sitt eget budsjett eller låne fra medlemslanda. I tillegg er det forpliktelser fra EU og NATO-landene om uavhengige våpendonasjoner og lån.

I mange land i EU har en voksende bevegelse av unge mennesker og arbeidere gått ut i gatene for å protestere mot statlige kutt for å bruke penger på krig etter hvert som den økonomiske krisa vokser. Tydeligst i Italia hvor det var en landsomfattende streik, demonstrasjoner og blokader, mot Israels folkemord og regjeringa sitt krigsbudsjett, 22. september og 3. og 4. oktober i 100 byer, med 2 millioner arbeidere og studenter ute i gatene.

Den langsiktige regninga

Utover de årlige budsjettene vokser det en langsiktig regning som vil hjemsøke Ukraina i flere tiår. En rapport fra Verdensbanken, FN, Europakommisjonen og den ukrainske regjeringa anslår at kostnadene for gjenoppbygginga det neste tiåret vil nå 524 milliarder dollar – et tall som bare vil øke så lenge krigen fortsetter.

De menneskelige kostnadene er enorme. Millioner har flyktet, og ved inngangen til 2025 var det over 5,1 millioner ukrainske flyktninger og 3,6 millioner internt fordrevne. En hel generasjon menn og kvinner har blitt preget av krigen, enten i uniform, som sårede eller som flyktninger. Krigen tapper landet for arbeidskraft og eroderer det økonomiske fundamentet.

I tillegg til dette kommer den enorme gjelda som Ukraina akkumulerer. Selv om lånene gis på myke vilkår, vil spørsmålet om gjeldslette uunngåelig oppstå. Uansett er Ukraina i dyp gjeld, og dermed fullstendig avhengig av utenlandske kreditorer, og deres krav om salg av jord- og berggrunnen.

Samtidig betyr den ukrainske kollapsen store utgifter til håndtering av flyktningstrømmene.

Krigsnasjoner sender regninga videre

USA-NATO-EU-alliansen fortsetter å nekte å inngå en avtale som kan føre til fred, og Russland nekter å fryse konflikten med en våpenhvile. Derfor fortsetter krigen og ødeleggelsene, med stigende inflasjon og energipriser, mens gjelden vokser. Hvis det ikke reises fast motstand, vil denne gjelda ende opp hos befolkningene, ikke minst i EU. I tillegg til milliardene av dollar som NATO og EU krever, vil pengene gå til krigsopprustning, og til en utvidelse av krigen med en front tvers over Østersjøen.

For de krigshissende herskerne og våpenindustrien er det en kostnad de mer enn er villige til å la folket betale. De fører flere kriger rundt om i verden for å sikre seg kontroll over hver kvadratmeter. Bare den organiserte internasjonalistiske motstanden mot imperialismens kriger og deres krigsregjeringer, kan stoppe denne spiralen av død og ødeleggelse.

En artikkel fra KPnet.dk 13.11.2025

 

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.