
Når politikerne er enige om at de skal holde kjeft, er det en tydelig beskjed til alle oss andre.
Statskanalen og det offisielle Norge har lagt en svartsladd over den politiske debatten. På initiativ fra statsminister Støre og Arbeiderpartiet ble det inngått en såkalt borgfred mellom samtlige stortingspartier. Politikk og debatt skulle være bannlyst etter Kongens død.
«Borgfreden» har lenge vært effektiv når det gjelder å kvele enhver seriøs debatt om krigen i Ukraina og de norske våpenmilliardene som drysses over dette dødelige testområdet for NATO-krig mot den imperialistiske rivalen Russland. Nå ble den utvida til å gjelde det allmenne politiske ordskiftet.
Signalene er ikke til å ta feil av. Og det handler ikke om rørende omtanke for majestetene og kongefamilien. Det handler om å demonstrere – og utprøve – hvordan folket kan gis munnkurv i «krevende tider for nasjonen». Når politikerne er enige om å holde kjeft, skulle det bare mangle om ikke folkets masser ter seg likedan.
Da kong Olav V døde i 1991 ble det ikke erklært landesorg, til tross for at også han var en populær monark. Landet sto stille dagen han døde og i forbindelse med gravferden. Ikke i ukevis.
Stadig færre baserer seg på statskanalen NRK for å holde seg orientert om nyheter i inn- og utland. De som prøvde på det i perioden etter dødsbudskapet og leveropene for den nye kong Haakon VII, fikk ikke annet enn endeløse hoffreportasjer i Se og Hør-format i TV-ruta. Fra morgen til kveld.
For den politiske herskerklassen var det bekvemt. Engasjementet og tårekanalene kunne vies fullt ut til lovprising av kongen, monarkiet og den merkverdige symbiosen med det parlamentariske systemet. De slapp å framstå i sorgmodus etter islendingenes uforskamma nei til EU-frieri. Jobben kunne overlates til et tåresprengt kommentariat og deres varsler om kommende katastrofer for «utenforlanda» her i nordvest.
På landesorgens tredje dag kunne det ha handlet om andre og dyrere dråper enn tårevæske. For da spratt bensin- og dieselprisene igjen i været, i og med bortfallet av avgiftsfritaket stortingsflertallet innførte i vår. Men den beleilige borgfreden reddet politikerne fra å måtte stå til ansvar for at bilister og transportbransjen så 30-tallet lyse fra bensinstasjonene fra 1. september. På samme vis unngikk de ubehagelige spørsmål om hvorfor den EØS-pålagte krafteksporten har tappa ned vannmagasinene til bunnivåer aldri tidligere registrert.
Hvis en tilsvarende seanse hadde skjedd i et «land vi helst ikke vil sammenlikne oss med», ville det ha hagla med overskrifter av typen «Hemningsløs personkult» og «Sensur under dekke av landesorg».
Mer alvorlig er spørsmålet om hva som kan utløse neste runde av politisk borgfred og et svartsladda offentlig ordskifte. Det kan utløses av noe helt annet enn et kongelig dødsbudskap. For eksempel et påstått omfattende hybridangrep på norske institusjoner. Eller full utplassering av amerikanske styrker på de 12 baseområdene – «for å ivareta Norges forsvarsevne».
I beredskapsåret 2026 er det grunn for folket til å være forberedt på hva som helst.
Lederartikkel i Revolusjon nr. 69.


