Angrepene rammet blant annet strategiske bombefly av typen Tupolev Tu 95. CC BY Marina Lystseva.
Kalkulert galskap: Dagen før forhandlingsmøtet mellom Ukraina og Russland i Istanbul slo Ukraina til mot essensielle deler av Russlands strategiske atomforsvar.
Angrepene kom dagen før forhandlingsmøtet mellom Ukraina og Russland i Istanbul og framstår som et forsøk på å torpedere disse forhandlingene. Etter massive russiske missil- og droneangrep mot Ukraina for noen dager siden, utbrøt president Trump at president Putin var blitt «crazy». I så fall må Zelenskij være enda mer forrykt. Men nå er Trump plutselig taus.
Ukraina skal ha slått ut flere titalls strategiske bombefly på flybaser fra Murmansk i nordvest til Irkutsk i øst, nær grensa til Mongolia. Dette blir allerede omtalt som Russlands Pearl Harbor, med referanse til det japanske angrepet på amerikanske krigsskip ved Hawaii i 1941. Det var Pearl Harbor som trakk USA med i Den andre verdenskrigen.
Utenriksminister Espen Barth Eide forsvarer angrepene og mener at dette var «relevante mål». Han sier videre at sjøl om noen av de berørte basene ligger relativt nær Norge, er det «ingen grunn til at Norge skal bli direkte berørt». Slike uansvarlige politiske uttalelser bidrar til at kommentarfeltene er fulle av jubelrop for at Russland får «juling», uten tanke på mulige konsekvenser. Folkevettet er krigspropagandaens første offer.
Strategiske bombefly truffet
Blant de ødelagte flyene er strategiske bombefly av typen Tupolev 95, et russisk motstykke til amerikanernes B-52, beregnet til å frakte atombomber over fiendtlig territorium. Disse flyene inngår i Russlands atomstrategi og er omfattet av den nye START-avtalen mellom Russland og USA fra 2010. En vesentlig del av avtalen er at alle strategiske bombefly skal ha identifikatorer og være mulige å overvåke fra motpartens side.
Etter at USA kasserte ABM-avtalen for rakettforsvar, er restene av START-avtalen desto viktigere. Forestillingen om gjensidig kjernefysisk avskrekking betinger at det er en viss balanse mellom partene.
Nå er denne balansen forrykket, og ingen aner hvordan Russland vil reagere. Hvordan ville USA ha svart hvis en flåte av B-52 ble satt i brann på nordamerikansk territorium?
GRU tatt på senga
Den sivile og militære russiske etterretningstjenesten, FSB og GRU, er tatt på senga. Formodentlig venter det kraftige oppvaskmøter i Kreml. Når lastebiler fylt med droner kan kjører hundrevis av mil tvers gjennom Russland uten å bli oppdaget, tyder det på effektiv infiltrasjon fra fremmed etterretning – og egen inkompetanse.
Vi kan ganske sikkert forvente en grusom russisk gjengjeldelse mot Ukraina. Dersom Russland i tillegg mener at NATO-land har vært involvert i angrep som utfordrer russisk atommakt og landets atomstrategi, kan helvete snart være løs over hele Europa.
I kretsen omkring Putin finnes det langt verre krigshauker enn ham. Tidligere president Dmitrij Medvedev har lenge ment at Russland må ta av seg «silkehanskene» og har truet europeiske NATO-stater med atomangrep hvis de tillater Ukraina å bruke langdistanseraketter. Det har Tyskland og forbundskansler Merz nettopp gjort.
NATO som bakspiller
Operasjonen mot de russiske basene skal ha vært under planlegging i halvannet år. Det er helt usannsynlig at den ukrainske militære etterretningstjenesten GUR og hærledelsen på egen hånd har vært i stand til å utføre disse droneangrepene i fem ulike regioner, noen av dem flere tusen kilometer inne på russisk område. Dronene ble aktivert gjennom det åpne russiske mobilnettet. Britiske MI6 er de fremste spesialistene på destabiliseringsoperasjoner av denne typen.
Pilene peker mot britisk og amerikansk etterretning
Uten hjelp fra britisk og amerikansk etterretning, ville en såpass sofistikert operasjon vært sjanseløs. USA kjenner identifikatoren til de strategiske bombeflyene og hvor de til enhver tid befinner seg. Det velinformerte Washington-nettstedet Axios meldte først at president Trump var blitt orientert, før historien brått ble endret til at USA var uvitende om operasjonen.
Uunnværlige satelittdata
Satelittovervåking og radarstasjoner skaffer informasjonen som trengs. Når vi vet at Norge og norsk etterretningstjeneste er en av de viktigste hovedleverandørene av slik informasjon til USA, blant annet gjennom Vardø-radaren og den «sivile» satelittstasjonen på Svalbard, gir det grunn til uro over muligheten for at Norge kan være involvert. Norsk E-tjeneste overleverer satellittdata direkte til NSA, uten nødvendigvis å konferere med norske myndigheter. Fra før av er det kjent at data lastet ned fra satelitter på Svalbard brukes for å avsløre russiske forstyrrelser av GPS-signaler i Ukraina-krigen. Dette til tross for at Svalbardtraktaten har et absolutt forbud mot å benytte øygruppa i krigføring.
Det skulle være merkelig om ikke Russland mistenker at Norge kan ha gitt en hjelpende hånd nok en gang, særlig ettersom ett av droneangrepene var rettet mot en base nær Murmansk, et par hundre kilometer fra norskegrensa.
Jublende krigsidioter – og alle vi andre – kan bare håpe på at russerne ikke finner bevis for norsk medvirkning.
